Nobelvirðislønin í alisfrøði
Appearance
(Ávíst frá Nobel-heiðurslønin í alisfrøði)
Nobelheiðurslønin í alisfrøði er ein av Nobelvirðislønunum, sum er høgt í metum, og verður latin einaferð um árið av tí kongaliga, svenska vísundaakademinum. Virðislønin er á 10 milliónir svenskar krónur. Seks ferðir varð ongin virðisløn latin: 1916, 1931, 1934, 1940–1942.
Móttakarar av Nobel-heiðurslønini í alisfrøði
[rætta | rætta wikitekst]1901-1910
[rætta | rætta wikitekst]- 1901: Wilhelm Conrad Röntgen (1845-1923), Týskland
- 1902: Pieter Zeeman (1865-1943), Holland & Hendrik Antoon Lorentz (1853-1928), Holland
- 1903: Antoine Henri Becquerel (1852-1908), Pierre Curie (1859-1906) & Marie Curie (1867-1934)
- 1904: Lord Rayleigh (John William Strutt) (1842-1919)
- 1905: Philipp Eduard Anton von Lenard (1862-1947)
- 1906: Sir Joseph John Thomson (1856-1940)
- 1907: Albert Abraham Michelson (1852-1931)
- 1908: Gabriel Lippmann (1845-1921)
- 1909: Guglielmo Marconi (1874-1937) & Karl Ferdinand Braun (1850-1918)
- 1910: Johannes Diderik van der Waals (1837-1923)
1911-1920
[rætta | rætta wikitekst]- 1911: Wilhelm Wien (1864-1928)
- 1912: Nils Gustaf Dalén (1869-1937)
- 1913: Heike Kamerlingh-Onnes (1853-1926)
- 1914: Max von Laue (1879-1960)
- 1915 Sir William Henry Bragg (1862-1942) & Sir William Lawrence Bragg (1890-1971)
- 1917: Charles Glover Barkla (1877-1944)
- 1918: Max Planck (1858-1947)
- 1919: Johannes Stark (1874-1957)
- 1920: Charles Édouard Guillaume (1861-1938)
1921-1930
[rætta | rætta wikitekst]- 1921: Albert Einstein (1879-1955)
- 1922: Niels Bohr (1885-1962), Danmark
- 1923: Robert Andrews Millikan (1868-1953)
- 1924: Karl Manne Georg Siegbahn (1886-1978)
- 1925: James Franck (1882-1964) & Gustav Hertz (1887-1975)
- 1926: Jean Baptiste Perrin (1870-1942)
- 1927: Arthur Holly Compton (1892-1962) & Charles Thomson Rees Wilson (1869-1959)
- 1928 Sir Owen Richardson
- 1929: Louis de Broglie
- 1930 Sir C. V. Raman
1931-1942
[rætta | rætta wikitekst]- 1932: Werner Heisenberg
- 1933: P.A.M.Dirac & Erwin Schrödinger
- 1935 Sir James Chadwick
- 1936: Victor Hess
- 1937: Clinton Davisson & Sir George Thomson
- 1938: Enrico Fermi
- 1939: Ernest Lawrence
- 1940-42: Ongin virðislønahandan orsakað av 2. heimskríggi
1943-1950
[rætta | rætta wikitekst]- 1943: Otto Stern
- 1944: Isoder Rabi
- 1945: Wolfgang Pauli
- 1946: Percy Williams Bridgman
- 1947 Sir Edward Appleton
- 1948: Patrick Blackett
- 1949: Hideki Yukawa
- 1950: Cecil Powell
1951-1960
[rætta | rætta wikitekst]- 1951 Sir John Cockcroft & Ernest Walton
- 1952: Felix Bloch & Edward Purcell
- 1953: Fritz Zernike
- 1954: Max Born / Walther Bothe
- 1955: Willis Eugene Lamb & Polykarp Kusch
- 1956: John Bardeen, Walter Houser Brattain & William Shockley
- 1957: Tsung-Dao Lee & Chen Ning Yang
- 1958: Pavel A. Tjerenkov, Ilya Frank & Igor Tamm
- 1959: Emilio Segré & Own Chamberlain
- 1960: Donald Glaser
1961-1970
[rætta | rætta wikitekst]- 1961: Robert Hofstadter & Rudolf Mössbauer
- 1962: Lev D. Landau
- 1963: Eugene Paul Wigner, J.H.D. Jensen & Maria Goeppert-Mayer
- 1964: Charles Hard Townes, Nikolaj G. Basov & Aleksandr M. Prokorov
- 1965: Sin-Itiro Tomonaga, Julian Schwinger, Richard P. Feynman
- 1966: Alfred Kastler
- 1967: Hans Albrecht Bethe
- 1968: Luis W. Alvarez
- 1969: Murray Gell-Mann
- 1970: Hannes Alfvén & Louis Nèel
1971-1980
[rætta | rætta wikitekst]- 1971: Dennis Gabor
- 1972: John Bardeen, Leon N. Cooper & John R. Schreiffer
- 1973: Leo Esaki, Ivar Giæver & Brian Josephson
- 1974 Sir Martin Ryle & Antony Hewish
- 1975: Aage Bohr, Ben Roy Mottelson & L. James Rainwater
- 1976: Burton Richter & Samuel C.C.Ting
- 1977: Philip Warren Anderson, Sir Neville Mott & John H. Van Vleck
- 1978: Pjotr L. Kapitsa, Arno Allan Penzias & Robert W. Wilson
- 1979: Sheldon Glashow, Abdus Salam & Steven Weinberg
- 1980: James W. Cronnin & Val L. Fitch
1981-1990
[rætta | rætta wikitekst]- 1981: Kai M. Siegbahn, Arthur Schawlow & Nicolaas Bloembergen
- 1982: Kenneth G. Wilson
- 1983: Subrahmanyan Chandrasekhar & William A. Fowler
- 1984: Carlo Rubbia & Simon van der Meer
- 1985: Klaus von Klitzing
- 1986: Ernst Ruska, Gerd Binning & Heinrich Rohrer
- 1987: J. Georg Bednorz & Karl Alexander Müller
- 1988: Lwon Lederman, Melvin Schwartz & Jack Steinberger
- 1989: Norman Foster Ramsey, Hans Georg Dehmelt & Wolfgang Paul
- 1990: Richard E. Taylor, Jerome Isaac Friedman & Henry Kendall
1991-2000
[rætta | rætta wikitekst]- 1991: Pierre-Gilles de Gennes
- 1992: Georges Charpak
- 1993: Russell A. Hulse, Joseph H. Taylor Jr.
- 1994: Bertram N. Brockhouse, Clifford G. Shull
- 1995: Martin L. Perl, Frederick Reines
- 1996: David M. Lee, Douglas D. Osheroff, Robert C. Richardson
- 1997: Steven Chu, Claude Cohen-Tannoudji, William D. Phillips
- 1998: Robert B. Laughlin, Horst L. Störmer, Daniel C. Tsui
- 1999: Gerardus 't Hooft, Martinus J.G. Veltman
- 2000: Zhores I. Alferov, Herbert Kroemer, Jack S. Kilby
2001-2010
[rætta | rætta wikitekst]- 2001: Eric A. Cornell, Wolfgang Ketterle, Carl E. Wieman
- 2002: Raymond Davis Jr., Masatoshi Koshiba, Riccardo Giacconi
- 2003: Alexei A. Abrikosov, Vitalij Ginzburg, Anthony J. Leggett
- 2004: David J. Gross, H. David Polizer, Frank Wilczek
- 2005: Roy J. Glauber, John L. Hall, Theodor W. Hänsch
- 2006: John C. Mather, George F. Smoot – fyri teirra uppdagilsi, sum stuðlar undir ástøði um Big Bang
- 2007: Albert Fert og Peter Grünberg – fyri teirra gransking í nanoteknologi
- 2008: Yoichiro Nambu samt Makoto Kobayashi og Toshihide Maskawa
- 2009: Charles K. Kao (ljótransmissión í fibrum til optiska kommunikasjón), Willard Boyle & George E. Smith (hálvleiðarakresur – CCD-sensor)[1]
- 2010: Andre Geim og Konstantin Novoselov - fyri slóðbrótandi gransking í tí tvey-dimensionala materialigrafinum
2011-
[rætta | rætta wikitekst]- 2011: Saul Perlmutter, Brian Schmidt og Adam Riess ("Fyri gransking í supernovaum")[2]
- 2012: Serge Haroche og David J. Wineland ("Fyri slóðbrótandi eksperimentellar mátar, sum gera máting og manipulasjón møguliga av individuellum kvantemekaniskum skipanum")[3]
Keldur
[rætta | rætta wikitekst]- ↑ Physics 2009
- ↑ Nobelpris til tre stjerneforskere Archived 2012-12-09 at the Wayback Machine TV2 Nyhederne, heintað 4. oktober 2011
- ↑ Physics 2012