Føstuinngangur

Føstuinngangur er inngangurin til føstuna, sum í kristindóminum verður hildin í 7 vikur undan páskum. Føstuinngangur er tann sunnudagin, sum er tann 7. sunnudagurin frammanundan páskadegi. Mánakvøld og týskvøld í føstuinngangi, sum vit eisini kalla fastalávint, hevur verið vanligt at hava ymiskt til skemtunnar, eitt nú at ganga grýlu (ella ganga langaføstu), og at sláa tunnu. Mánadag í føstuinngangi, á fastalávint, er vanligt at dansa føroyskan dans, og henda dag endar dansiárið. Mikudagur í føstuinngangi nevnist øskudagur, og tá byrjar álvarsamari parturin av føstuni. Gamalt var ikki at eta kjøt í føstu; hetta sæst aftur í summum sagnum, eitt nú um Kálv lítla. Siðurin ikki at eta kjøt í føstu hevur upp til okkara tíð verið hildið í katólskum londum.