Fjodor Dostojevskij

Frá Wikipedia, hin frælsa alfrøðin
Far til: navigatión, leita
Fjodor Dostojevskij. Portrett eftir Vasilij Perov, 1872.
Undirskriftin hjá Dostojevskij.

Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij (Фёдор Михайлович Достоевский; føddur 11. november 1821 í Moskva (30. oktober eftir julianska kalendaranum), deyður 9. februar 1881 (28. januar eftir julianska kalendaranum) í Sankta Pætursborg) var ein russiskur rithøvundur, sum hevur havt stóra ávirkan á bæði russikir og ikki-russiskir rithøvundar. Dostojevskij menti tað realistisku skaldsøguna til eisini at kanna sálarfrøðina hjá menniskjum, og serliga hjá menniskum ið uppliva svárar sinnissjúkur. Hann var sera nógv upptikin av tí slaviska hugskotinum og av kristnu trúnni; ein av hansara týdningarmestu tesum var «um Gud er deyður, so er alt loyvt.»

Fleiri rithøvundar innan surrealismuna, eksistensialismuna og beat-ættarliðið meta Dostojevskij sum keldu til íblástur.[1] Dostojevskij verður mettur sum undangongumaður fyri russiska symbolismu,[2] eksistensialsmu,[3] ekspresjonismu[4] og psykoanalysu.[5]

Heðin Brú hevur týtt tvey av kendastu verkum hansara til føroyskt: Karamassov-brøðurnir og Tey á Steffansleiti.

Verk[rætta | rætta wikitekst]

Skaldsøgur[rætta | rætta wikitekst]

  • Бедные люди (Bednye ljudi), 1846. Norsk týðing 1930 ved M. Grundt, 1975 eftir Geir Kjetsaa: Fattige folk
  • Униженные и оскорблённые (Unizjennye i oskorbljonnye), 1861. Norsk týðing 1993 eftir Erik H. Egeberg: De fornedrede og krenkede
  • Записки из мёртвого дома (Zapiski iz mjortvogo doma), 1862. Norsk týðing 1948: I dødens hus (seinni: Opptegnelser fra det døde hus)
  • Преступление и наказание (Prestuplenie i nakazanie), 1866. Norsk týðing 1883: Raskolnikow (seinni: Forbrytelse og straff)
  • Игрок (Igrok), 1866. Norsk týðing 1889: Spilleren
  • Идиот (Idiot), 1868. Norsk týðing 1947: Idioten
  • Бесы (Besy), 1872. Norsk týðing 1946: De besatte
  • Подросток (Podrostok), 1874. Norsk týðing 1945: En ung manns historie
  • Братья Карамазовы (Bratja Karamazovy), 1880. Føroysk týðing eftir Heðin Brú: Karamassov-brøðurnir, Norsk týðing 1888: Brødrene Karamazov

Stuttar skaldsøgur og stuttsøgur[rætta | rætta wikitekst]

  • Двойник: Петербургская поэма (Dvojnik: Peterburgskaja poema), 1846. Norsk týðing 1931: Dobbeltgjengeren
  • Господин Прохарчин (Gospodin Prokhartsjin), 1846. Norsk týðing: Herr Prokhartsjin.
  • Хозяйка (Khozjajka), 1847. Norsk týðing 1885: Krotkaja
  • Слабое сердце (Slaboe serdtse), 1848. Norsk týðing: Et svakt hjerte
  • Белые ночи (Belyje notsji), novelle, 1848. Norsk týðing 1888: Lyse Nætter
  • Неточка Незванова (Netotsjka Nezvanova), 1849. Norsk týðing 1925: Lille Netta Njesvanov
  • Маленький герой (En liten helt), 1849. Norsk týðing 1931
  • Дядюшкин сон (Onkels drøm), 1859
  • Село Степанчиково и его обитатели (Selo Stepantsjikovo i ego obitateli), 1859. Føroysk týðing eftir Heðin Brú: Tey á Steffansleiti, Norsk týðing: Landsbyen Stepantsjikovo
  • Записки из подполья (Zapiski iz podpolja) 1864. Norsk týðing 1955 eftir Ejnar Thomassen: Kjellermennesket
  • Вечный муж (Vetsjnyj muzj), 1870. Norsk týðing 1976 eftir Marit Bjerkeng (Nielsen): Den evige ektemann

Keldur[rætta | rætta wikitekst]

  1. Bloshteyn s. 5
  2. Lavrin 2005, s 38
  3. Bloom 2004 s. 108
  4. Burry 2011 s. 57
  5. Breger 2008 s. 270