Leo Tolstoj

Frá Wikipedia, hin frælsa alfrøðin
Far til: navigatión, leita
Portrett av Leo Tolstoj, 1887

Greivi Lev Nikolajevitsj Tolstoj (russiskt: Лев Николаевич Толстой, føddur 9. september 1828 í Tula, deyður 20. november 1910 í Astapovo í núverandi Lipetsk oblast), í Norðurlondum vanliga nevndur Leo Tolstoj, var ein russiskur rithøvundur, hann skrivaði skaldsøgur og essays, hann var dramatikari og heimspekingur – eins væl og pasifist, kristin anarkistur og útbúgvingarreformator. Hann er kanska tann persónurin í tí aristokratisku Tolstoj familjuni, sum hevur havt stórstu ávirkan.

Sum rithøvundur er Tolstoj viðurkendur kring allan heimin sum ein av týdningarmiklastu skaldsøguhøvundum í heimsbókmentunum, seinni í lívinum skrivaði hann eisini sjónleikir og essay. Hann er serliga kendur fyri síni meistarverk Kríggj og friður (Krig og fred) (186569) og Anna Karenina (187577). Hesar báðar skaldsøgurnar vera mettar at vera tær bestu innan realistiska fiksjón bæði tá hugsa verður um vævi, breidd og realistiskan framburð av tí russiska lívinum í 19. øld.

Finnbogi Ísakson hevur týtt eina skaldsøgu hjá Tolstoj, sum ber heitið Kreutzer sonatan.

Skaldsøgur og stuttsøgur[rætta | rætta wikitekst]

Heitini eru á norskum:

  • Barndom (1852)
  • Gutteår (1854)
  • Ungdom (1856)
  • Sevastopolfortellingene (1-3, 1855-56)
  • Kosakkene (1863)
  • Polikusjka (1863)
  • Krig og fred (1-4, 1867-69)
  • Anna Karenina (1873–77)
  • En bekjennelse (1879–82)
  • Historien om en hest (1885)
  • Ivan Iljitsj' død (1886)
  • Mørkets makt (1886)
  • Kreutzer sonatan (1890), útgivin á føroyskum í týðing eftir Finnboga Ísakson.
  • Hva er kunsten? (1897–98)
  • Oppstandelse (1899)
  • Det levende liket (1900)
  • Hadji Murat (útgivið eftir deyða hansara í 1910)
  • Guds rike finnes hos deg (fyrst útgivin á týskum í 1894)

Keldur[rætta | rætta wikitekst]